Sukker og karbofella

Sukker- og karbofella

mat1[1]

 

 

Overforbruk av karbohydrater og sukker er en av de viktigste årsakene til kroniske og skjulte inflammasjoner og betennelser. Hvor mye karbohydrater den enkelte tåler er sannsynligvis individuelt. Blir den totale mengde av karbohydrater og sukker for stort, øker risikoen for utvikling av betennelser og sykdom  i takt med inntaket.

Sukker og raske karbohydrater, som hvitt mel, poteter, ris og pasta har høy glykemisk indeks. Dette kan gi store blodsukker stigninger. Høyt og varierende blodsukker kan føre til kronisk høyt insulin, som virker betennelsesfremmende og fettdannende. Tilstanden øker risikoen for de fleste livsstilssykdommer som blant annet diabetes og hjerte-/karsykdommer.

Ifølge svenske rapporter har syv av ti som får hjerteinfarkt, problemer med blodsukkeret. De beskriver at dersom du har ustabilt blodsukker, øker risikoen for nye hjerteproblemer etter et hjerteinfarkt. Ved ustabilt blodsukker med påfølende kronisk høyt, fettdannende og betennelsesfremmende insulin virker det som åreforkalkningen akselererer når du har for mye sukker i blodet.

De «gode» rådene med et fettfattig kosthold og skremsel for fett har fått oss til å spise mer karbohydrater, spesielt de raske som hvitt og brunt sukker, poteter, hvitt mel/brød, ris og pasta. Skremsel har ført til at mange sliter med ustabilt blodsukker uten å vite om det. Dette har ført til betennelser, fettepidemi, overvekt og livsstilssykdommer som diabetes og hjerte-/karsykdommer. I tillegg kommer autoimmune sykdommer, revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, alle kroniske betennelsessykdommer, astma, kols og kreft. Karbohydrater er en viktig næringskilde, men mengden må tilpasses det enkelte individ. Karbohydrater/sukker bidrar bare med energi, som igjen kan føre til økt mengde fettvev. Ved for liten aktivitet omdanner leveren sukkeret til fett.

511080-8-1305450758677[1]

Norge er et av de land i verden som drikker mest mineralvann. Sukker gjør at de dårlige kolesterolpartiklene blir mindre og fester seg lettere til åreveggen. Sukker i blodet klistrer seg fast i blodårene. blodårer og hjerte blir stivere, vi eldes og blodtrykket stiger. Disse prosessene øker risikoen for åreforkalkning som igjen kan være årsak til både hjerteinfarkt og hjerneslag.

Studier viser at blodsukkernivåer selv under dagens grenser for diabetes også øker risikoen for hjerte-/karsykdommer.

Sukker og bearbeidet mat

imagesNL4WA5YV

Ofte tenker vi ikke over hvor mye sukker det er i den maten vi spiser. Fokuset når vi leser deklarasjonen, er på alle andre tilsetningsstoffer som også kan være farlige for helsen. Nesten all halv- og helfabrikkert mat, inklusive ferdige middager, frokostblandinger og drikkevarer, inneholder masse sukker. Industrien har til og med kart å tilstette sukker i et ellers så sunt og godt næringsmiddel som makrell i tomat. Vann på falske med smak inneholder 2,5 % sukkerarter dvs. 7,5 sukkerbiter i en 0,7 liters flaske. Kylllingpålegg, forskjellige typer yoghurt, til og med fiskekaker er tilsatt sukker. I eksempelet nedenfor er ikke poteter tatt med.

Daglig inntak

En gjennomsnittelig voksen person trenger ca 2000 kalorier daglig. Mengden tilsatt sukker bør ikke overstige 10 % av det totale kaloriinntaket. Dette tilsvarer maks 50 g for en voksen person. Et så stort inntak som eksempelet over, er betennelsesfremmende og vil over tid kunne utvikle alle typer livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og hjerte-/karsykdommer. I tillegg kommer autoimmune sykdommer, revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, alle kroniske betennelsessykdommer, astma, kols og kreft.

Eksempler på sukkerinnhold og mengde pr. døgn:

Kellogs frokostblanding (50g) inneholder ca 6,5 teskjeer sukker, som tilsvarer 26,6 g sukker. En kopp kaffe med 2 sukkerbiter bidrar med ca 4 g sukker, mens en blåbærmuffins på 150 g gir deg hele 24 g sukker, altså 12 sukkerbiter. Bruker du 1/2 liter sukkerholdig brus og 350 g pizza med ost og skinke til lunsj, får du 18,5 g sukker fra pizzaen og ca 50 g fra brusen. Denne lunsjen tilfører deg ca 34 sukkerbiter. Skal du kose deg litt på kvelden med 400 g sur og søt kyllinggryte, inntar du helt opp til 32 g sukker eller 16 sukkerbiter. 300 g stekt ris tilfører 2,1 g. 40 g vårruller 2,5 g sukker. 40 g salt kjeks gir deg 2,7 g. Legger du til en 0,33 l Coca Cola med 35 g sukker, blir døgninntaket ditt hele 197 gram sukker tilsvarende nesten 98,5 sukkerbiter.

Dette er altfor store mengder og vil over tid gjøre oss syke. Poteter inneholder mye sukker. Legger du til en middag med poteter, vil sukkerinntaket bli langt høyere enn eksempelet ovenfor.

Konklusjon

Vi spiser for mye karbohydrater og sukker. Det høye sukkerinntaket øker  risikoen for alle livsstilssykdommer som overvekt og diabetes. I tillegg kommer autoimmune sykdommer, revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, alle kroniske betennelsessykdommer, astma, kols og kreft.

Det må settes inn tiltak for å minske sukkerinntaket, og informasjon om gode, forebyggende tiltak må iverksettes. Vi må være bevisste og kritiske når vi kjøper inn mat.

Bedre deklarasjon på alle næringsmidler som viser innholdet av alle tilsetningsstoffer, karbohydrater og sukker. Les innholdsdeklarasjon kritisk.

Kilde: Ki-Terapi, Helhet og balanse. Geir Magne Andersen